3. April 2006
I dag har jeg blitt grepet av et stort og altoppslukende eksamensangst-anfall! Det er helt forferdelig, og egentlig ganske rart. Det kommer like overaskende hvert eneste år. Nu er det plutselig 6 uker til hjemmeeksamen og under 8 uker til skoleeksamen. Jeg har flere tusen sider igjen å lese og for å ikke snakke om å faktisk lære. Hvordan skal dette gå...
Redningen vil være om vi får full barnehage og familiestøtte i mai. Vi får krysse fingrene. Men akkurat nå ser vi begge to litt mørkt på det hele ! Noe annet ville være litt naivt.
Hilde har vært i strålende humør helt fra hun våknet i morgest kl 0730. Da jeg dro på skolen kl 0900 satt hun å tegnet med bordet. Hun leker virkelig godt med duplo-klossene sine. Gjerne i en time i strekk. Men hun nektet plent å legge seg til formiddagsluren sin. Ble bare gråting, så vi hoppet bare over den i dag.
Jeg kom hjem fra skolen litt før kl 14 i dag og så dro vi alle sammen på obs for å handle. Siden det var så få som var å handlet der så tidlig kapret vi oss en bilvogn til Hilde. Det var skikkelig stas! Jeg vet ikke om jeg har nevnt dette før, i ren fortvilelse, men Hilde kaller meg "Elise". Ikke mamma, men Elise.... Det er jo ikke akkurat morro. Men det er akkurat som hun gjør det for å plage meg. Når hun ser hvordan jeg reagerer. Da bruker jeg å svare; "Mamma, ikke Elise" Så sier hun Elise et par ganger til, før hun sier mamma og da svarer jeg. Iallefall.. Da vi var å handlet i dag så gikk jeg forran vognen og plukket ting. Da jeg gikk rundt hyllen vrælte Hilde "ELISE" hver gang, og engang ropte hun til og med "Elise, her borte" 
Huff.. men helt ærlig så syns jeg ikke det er noe kos. Jeg foretrekker mamma.
En annen ting hun sier hele tiden, og til det meste, er "mineeee..." til alt som er "hennes". Er for det meste festlig. Og hun har allerede lært alt ikke er "mineee" :)
Dette bildet er så sjarmerende. "Neeiii.." Pappa gjør vist alt feil akkurat her syns Hilde.
Noen tanker rundt livet..
Det skjer så mye rundtom i verden som får meg til å tenke på hvor skjørt livet er. Hvor lett alt plutselig kan forrandre seg. Jeg leste litt i Thereses dagbok. Therese er mammaen til 6 mnd gamle Tille som skal dø innen noen få dager. Han lider av en sjelden sykdom som heter epidermolysis bullosa, eb. Det er utrolig gripenende å lese at andre faktisk må forberede seg og ta farvell med sitt barn. Jeg får tårer i øynene og klump i halsen. Se på Hilde med litt andre øyne. Ville ikke ta noe forgitt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på det jeg føler og tenker engang.
Det har vært rettet utrolig mye fokus på kreft i media i det siste. Flere kjente fjes får det, og tallene bare øker. I lys av CarpeDiems dagbok på kvinnguiden, har jeg også tenkt masse på hva som ville skje med meg og min familie hvis vi var i en slik situasjon. Det er sterk lesning og er selvfølgelig ikke hyggelig tenkning. Men det får meg til å innse hvor lett vår livssituasjon kan forrandre seg. Jeg har bestemt meg for at selv om livet til tider kan føles veldig hektisk og at alt går rundt her så skal jeg stoppe opp og prøve å glede meg mer over småting i hverdagen.
Begge de overnevntes dagbøker har gått sterkt inn på meg, og jeg mener at man, deriblandt meg, har mye å lære av både Therese og CarpeDiem.
Ullklær fra ullongan
Hilde fikk flere ullplagg fra ullongan før jul, og har ikke fått lagt ut bilder og info om de før nå.
Her er den ene dressen Hilde har fra dem. Den har vi brukt kjempemye i vinter ! Barnehagepersonalet og vi er kjempefornøyde! Luen matcher selvfølgelig. Vi har mere klær fra dem, skal se om vi får lagt ut bilder i morgen. Sitter å jobber med reviewen på klærne nå jeg. Her er siden deres.
Kjøkkenet
VI har fått leveringsdato ! 27. april er den :) Jeiii! gjett om vi gleder oss da! I den anledning har jeg lagt ut kjøkkentråden vår.
